Kvinnebunad fra Nedre Numedal - Flesbergbunad ⚜️

I nyere tid har antallet forskjellige og unike bunader økt betraktelig. Grunnen til dette er at flere og flere eksklusive og unike broderimotiver blir funnet fra ulike gårder i Telemark. I tillegg blir disse motivene dekorert og kombinert med forskjellige bånd og farger. Alt dette resulterer i at antall ferdige beltestakker som er historisk korrekte har mangedoblet seg. LARA SEMB HOLT FLEE leikkurs i Flesberg pà 1930-tallet. Hun ivret for at ungdommen skulle ta opp igjen den lokale draktskikken der, og til festen etter kurset hun hadde i 1939, var det flere som kom kledd i gamle, länte plagg. Mari Baklid var ei lokal kvinne som ivret for det samme som Klara Semb, og hun satte i gang med à produ- sere Flesbergbunad. Pà den tida var det fortsatt en del som gikk kledd i lokalpregede klær, men det var av en yngre type enn det som ble tatt opp igjen i bunaden. Vi ser altsà ei tilsvarende utvikling som i Telemark, der de forste bunadbrukerne gilk tilbake til en eldre draktskikk enn den som fortsatt var i bruk da de forste lagde seg bunader. I dag brukes det bunader fra tre ulike tidsperio- der i Nedre Numedal: én fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, én fra midten av 1800- tallet, og den säkalte nyvevnadstroya, som var i bruk fra ca. 1870 0g fram til ca. 1960. I tillegg brukes den broderte Numedalsbunaden. I denne artikkelen presenteres bunaden som bygger p draktskikken fra midt pà 1800-tallet og nyvevnadstroya sammen. Da denne bunaden ble tatt i bruk, ble enkelte elementer fra den gamle draktskikken endret og utelatt. Det ble i forste omgang ikke lagd troyer til bunaden, og til noen av de forste ble det lagd et pannelin som ble satt utenpà lua. Dette pannelinet hadde utgangspunkt i en eldre type hodeplagg enn det som hadde vert tradisjonelt til klarne bunaden bygger pà.