Follobunad rød
22.500
inkl. bunad med skjorte, veske og stoffbelte. Sølv kommer i tillegg.
Follobunad rød Follobunad rød Follobunad rød Follobunad rød Follobunad rød Follobunad rød
FOLLOBUNADEN slik vi kjenner den i dag har stakk med hvitt broderi utarbeidet av Tora Skallerud etter forbilde av en brudekåpe fra Herrefosser i Rakkestad, datert ca.1750. Bunaden  ble lansert i 1970, og finnes i flere fargekombinasjoner, alle med stakk i ullstoff og liv i silkedamask/brokade. Sjøgrønn stakk av toskaft ull brukes til vinrødt eller gyldent liv, mens rød stakk av mønstret ulldamask brukes til grønt eller gyldent liv. Fra 2009  leveres bunaden med sort stakk, og rødt, grønt eller blått liv. Skjorte  er i lin eller bomull med hvitsømsbroderi . Mønster og teknikk er etter en navneduk fra ca.1840, funnet på Søndre Gjølstad i Såner. Forkle er i hvit lin eller i samme farge og med samme broderiene som stakken.Capen er halvlang og lages i samme farge som stakken (eller svart). Det brukes oksidert eller hvitt/forgylt sølv. Strømpene skal være sorte eller hvite.
I 1953 hadde Akershus Bondekvinnelag ei omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum. Den var ledd i ei landsomfattende registrering utført av bondekvinnelaga. Ei utstilling med utvalgte gjendstander fra hele landet var også i oslo 1953, i Kunstnernes hus. Bondekvinnene i Follo deltok på disse utstillingene, og ble inspirert til å starte arbeidet med å skape en egen Follobunad. I 1954 ble det oppnevnt en bunadkomite med Fanny Aschim som leder. Borghild Tranum Røer, som hadde arbeidet fram bunader både på Romerike og i Vestfold, deltok også i arbeidet.
Komiteen la fram et utkast i 1957, med liv i djup rød silkedmask og en rutet stkk i turkis og brunt. Stakkestoffet hadde opprinnelse i et lokalt verkensstoff funnet på Gåvim i Kroer. Denne måten å lage bunad på var vanlig i mange områder av landet etter andre verdenskrig. Landsnemnda for bunadsspørsmål var opprettet, og de tok til orde for at stakk og liv skulle ha forskjellige farge og materiale, og at de mange broderte bunadene fra før krigen ikke hadde noe med lokal draktskikk å gjøre. Problemet var at det var brodert bunad de fleste ville ha. I akershus var en jo godt kjent med romeriksbunadene i Follo ville ha en brodert bunad, og forkastet den første bunaden.
Nemnda arbeidet videre, og i 1963 la de fram et nutt utkast. De hadde beholdt fasongen på livet, men hadde byttet ut stakken. Nå hadde de tatt utgangspunkt i en kep-ei såkalt brudekåpe fra Herrefosser i Rakkestad. Den er i et rødt mønstervevd ullstoff, og langs nederkanten har den applikasjoner og broderi i beinhvit silke. Kepen var også på utstillinga på Norsk Folkemuseum i 1953. dette utkastet ble bifalt, og med hjelp fra Husfliden i oslo fikk bunaden i 1970 den utforminga den fortsatt har.
Bunaden lages også i barnestørrelser, med enklere broderi,skjorte og lomme.

DRAKTDELER:

Liv. Det er tre ulike frarger å velge imellom til livet: rødt,gyllent eller grønt. Alle tre er i silkedamask eller damasklignende blandningsstoff, og har tittekanter av stakkestoffet rundt hals og ermeringer. Ryggen har midsøm og to buede sidesømmer som syes for hånd med spilesøm. Det brukes grønt eller gyllent liv til rød stakk, og rødt eller gyllent til den blågrønne. Livet lukkes med skjulte hekter foran.

Stakk. Den blågrønne stakken er i et toskaftvevd ullstoff, mens den røde er i ulldamask. Begge er foldelagt, og stakk og liv er sydd sammen. Nederst  har stakken en sammenhengende bord, og over denn er det brodert et rokokkopreget blomstermotiv med beinhvitt ull-moulinegarn.    Stakken skal stoppe 16-20cm fra gulvet, og den har ei fingerheklet slitesnor i underkanten.

Belte. Det kan brukes et stølebelte til bunaden. Det har spenne og firkantete støler av forgylt sølv.
Under stølene er det heng formet som åpner ringer. Alle sølvdelene er forgylt, og er festet til et belte av stakkestoffet. Bunadnemnda har bestemt av stølebeltet skal bres av voksne kvinner.
Skjorte. Bunaden har en skjorte i hvitt lin. På halskragen og håndlinningene er det broderi i dobbeltuttrekkssom. Forbildet for broderiet er en navneduk i lin fra Søndre Gjlstad i Såner. Skorta lukkes med sølje i halsen og knapp og hempe på håndlinningene.
Forkle. Forkleet er et hvitt linforkle med samme broderi som på skjorta. Broderiet er et bredt felt nesten nederst, dobbel så bredt som broderiet på skjorta. Forkleet skal være 5 til 7cm kortere enn stakken. Øverst  er det foldelagt til ei linning, og om en ikke bruker belte, knytes forkleet midt bak. Bruker en belte, festes forkleet under dette med små hekter.
Lomme. Løslomma lages av stakkestoffet, og har et utvalgt broderielement foran. Den er kantet med livstoffet. Utgangspunktet for fsongen på lomma og låsen er ei løslomme som skal ha tilhørt Amalie Gaavim fra Kroer (1851-1942). Lomma er i brun fløyel med applikerte silkeblomster på framsida, og har bakside av skinn. Lommelåsen er i messing, og den er kopiert til bunaden. Lomma henges i ei trådhempe ved forklelinninga el beltet, på venstre side.
Til barnebunad lages det ei enklere lomme, og den hnger i en krok, utformet med forbilde i ei hekte fra sammested som løslomma, eller i en lommelås maken til kvinnebunadens, bare mindre.
Hodeplagg. Fasongen på lua er inspirert av bevarte dåpsluer fra Akershus. Kvinnebunaden fra Asker har samme fasong, og det samme gjelder en variant  lue til Romeriksbunaden. Felles for disse dåpsluene er at de antageli har har vært gutteluer. De er sydd sammen av sektorformede tøystykker som møtes midt bak.
Til bunaden lages lua i stakkestoffet, med tittekant av livstoffet. Den samme borden som er nederst på stakken, er brodert langs framkanten på lua, og under framkanten har den en håndkniplet blonde.
Ytterplagg. En halvlang kep av svart uldamask med rødt ullfor brukes som ytterplagg. Den har nedbrettet kage, og lukkes med to messinghekter foran. Hektene er kopiert etter gamle hekser fra Gåvim i Kroer.
Understakk og strømper. Det lages understakk av kraftig bomullsstoff; den har kappe nederst og ei lomme foran. Strømpene er svarte til blågrønnstakk, og enten svarte eller hvite til rød stakk.
Metall. Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden. Det anbefales å bruke arvesølv om en har de, og ellers er det mange som forhandler sølv med utgangspunkt i bevarte smykker fra Akershus. Ut fra de søljene som er registrert ser det ut til at sølvet i Follo og på Romeriket er av samme type. Det er støpte hjertesøljer med heng.
Follobunad rød Follobunad rød Follobunad rød Follobunad rød Follobunad rød
De andre populære bunadene
BunaderLux er en familiebedrift som har drevet butikk og systue siden 1990. Vi selger ferdige bunader,
bunadsølv og bunadstilbehør. I tillegg driver vi med omsøm, og tar imot stoff for brodering/montering. Hos oss får du personlig
service, gode priser og kort leveringstid.
Vår beste reklame er alle våre fornøyde kunder!
Velkommen som kunde hos oss.
Maria, Aleksander og Angelina.